Hallo igjen. Dagens innlegg har som vanlig ingen konkret betydning. I ville bare presisere min forkjærlighet for filmen Titanic. Det begynte i min barndom, i va vel rundt en elleve år. Ung og fersk. I va også lidenskapelig forelska i Leonardo DiCaprio. I har allerede dedikert et heilt innlegg til han, så dokker får bla dokker bakover (heilt utrolig at i kan si det, "bla dokker bakover".. Før blogga i nemlig en gang i halvåret). I huske fortsatt dagen i fikk Titanic, i huske også kor den blei kjøpt. Ikkje båten, filmen. Til og med i ekke så utrolig at i kan få et gammelt, sunke skip til overflata igjen. Men ja, altså, filmen. I huske i satt i køysenga mi og såg Leonardo. Han va jævlig heit. I visste det kanskje ikkje på den tida, men i tror det va da i fikk min første orgasme. Burde det ha vært. Vi sir at det va det, gir historia et litt nostalgisk preg. I hvert fall, poenget mitt e nokka sånt som: Sia første gangen i såg Titanic, har i aldri igjen sett heile filmen. I blei så dypt sjokkert da båten sank at i rett og slett ikkje makte å se dem scenan om igjen. I ser rett og slett halve filmen, så skrur i av. I klare ikkje se på all lidelsen og jævelskapen. Dokker som trodde i va en type person som lo av døde barn, fikk vel et kraftig sjokk no.
Så konklusjonen min e følgende: Hvis du trodde Titanic varte i overkant av tre tima, så tok du grundig feil. Den vare i ca to. Den vare heilt til han idioten i toppen av utkikkstårnet sir nokka sånt som "iceberg ahea.....". Jævla fin film, lykkelig slutt og greier. Det like i.
vi ska jo se den snart ^^
SvarSlett