Her om dagen så skulle i på butikken. Herregud, no skreiv i faktisk "butikken" med stor B. Det sir LITT om kor kjedelig livet mitt e for tida. I har nemlig sperra me sjøl inne for å skrive Bacheloroppgava mi. HEHEHE. Eller, i har i hvert fall sperra me sjøl inne. Oi, no glemte i ka i egentlig skulle skrive om. To sek, må bare tenke litt. Åjojo, det va det. I hvert fall. I va litt giddalaus, så i bestemte me for å gå som i va, dvs naken og usminka. Altså, i kledde på me da. I e innforstått med samfunnets norma og ka som e sosialt akseptert, tro det eller ei. I HVERT FUCKINGS FALL. I åpna døra forsiktig, smugkikka ut i gangen for å se om nokken av naboan va på vei i retning me, kysten va klar. I sneik me nedover trappan sammen med skyggan, øran åpne for den minste antydninga til medmenneska. Klar bane. Døra i sikte. OG AKKURAT i det i skulle til å åpne døra, kommer barnevernnaboen. Der blei i altså stående, i FEMTEN (15!) minutt. I skjønne ikkje ka det e med me, av en eller anna grunn fungere i som en slags magnet for rare og slitsomme menneska. Jfr: 618 venna på Face. 10 av dem innehar kravan som stilles for sosial fungering. I det i sliten, men lykkelig kom me ut døra, merka i at folk stirra så rart på me. "Har i nokka i trynet?", tenkte i. Før i innsåg at det va nettopp der problemet låg, nettopp det faktum at i ikkje hadde nokka i tryne.
Heile veien ned til butikken mottok i "Off, stakkar, går det bra med d?"-blikk fra forbipasserende. Digg at i tilfeldigvis møtte på akkurat den andelen av befolkninga som ikkje verdsett me for min naturlige skjønnhet. Typisk mi flaks.
Toppa se i det turban-mannen bak kassa spurte me om i trengte assistanse til å få frakta varan mine hjem.
Off, stakkar, går det bra me d?
SvarSlett