Dagens comeback: Ting som irritere me.

I føle det e about time å ta opp igjen tråden fra den gamle bloggen (R.I.P <3), og innføre "ting som irritere me" igjen. I vurdere også å foreta et comeback for "Pernilles tips for helga". Etter å ha diskutert høylytt med me sjøl, og mottatt gode argumentasjona fra begge sida, har i bestemt me for å ta for me "ting som irritere me".

I går så låg i våken ei god stund, fikk rett og slett ikkje sove. Det e ingen unormal hendelse her i gården. I har nemlig en tendens til å bli relativt tankefull på nattestid, og i går va intet unntak. I begynte å tenke over kossn menneskelige verdia vi verdsett hos hverandre, og ka som blir ansett som dem viktigste verdian. Det e ikkje til å stikke under 2. verdenskrig, at det fortsatt finnes enkelte menneska som foretrekk enkelte rasa framfor andre. For å si det mildt. Det finnes også enkelte menneska som meine materalistiske goda og en sterk personlig økonomi e verdia som komplettere et menneske. Mine tanka dreie se i stor grad om dem grunnleggende menneskelige verdian. For me e det ikkje så viktig om en person har god utdannelse, tjene mye penga, har innflytelsesrike venna eller bor i et stort hus med 989488 bad. Det viktigste tenke i, e at en person har medfølelse overfor andre menneska, altså evnen til å bry se om andre (google it), at man akseptere menneska med ulik bakgrunn, at man mestre det å se verden på fleire måta, fra ulike perspektiv. Verdia e grunnleggende, og det kan være vanskelig å skulle bryte med verdia som man så og si har fått inn med morsmelka (for dem som mottok morsmelk da, i fikk ikkje det......). Det irritere me kraftig at enkelte ikkje klare å akseptere menneska som e annerledes. Det finnes så ekstremt mange forskjellige folk rundt om i verden, og det overraske me faktisk at enkelte i den forbindelse ikkje skjønne at andre ønske å leve livet sitt på en anna måte enn det som e "normalen".

En anna ting som faktisk irritere me så mye at i utvikle ticks på det venstre øyet bare av tanken, e folk som velge å abortere barnet (veit at man ikkje abortere et barn, i prøve bare å skape litt dramatisk effekt! Min blogg, mine kunstneriske friheta) sitt hvis man får informasjon om at barnet har et handicap. Det anser i som fullstendig idiotisk, og ekstremt egoistisk. Har man ikkje rett på et liv hvis man ikkje blir født som det andre anser som "normalen"? I kan til nøds forstå synspunkta til enkelte som meine at det ikkje vil bli nokka fullverdig liv, dersom man føde et barn som e multihandicappa, men alikavel. I hadde aldri i verden hatt samvittighet til å ta den avgjørelsen, og i tillegg til det å være fullstendig uviten om kossn liv barnet eventuelt kom til å få. I innser at den siste setninga kan benyttes som argument for begge sidan, men ut i fra mitt synspunkt, hadde i kommet til å gjort det i kunne for at barnet mitt, uansett, skulle få et fullverdig liv, så langt det va mulig.
Nokka anna som irritere me, e også snakkisen om "det perfekte barn", at to menneska med god fysikk, intelligens og et pent utseende, blande gena i håp om å skape "det perfekte barn". Hvis det skjer, rømme i til ei øde øy, kor i skape mitt eget samfunn. Ikkje faen i helvete om i ska delta i nokka utvelgelsessamfunn. I kjenne i blir heilt varm i kinna av sinne no.. Tror det e best at i gir me før i utvikle høyt blodtrykk og permanente ticks.