Auto-pilot

I utgangspunktet fatte i ikkje årsaken til at i orke å blogge i det heile tatt. I har jo som hovedprinsipp at i ikkje ska blogge om ting som e privat. I blogge gjerne om personlige tema, sånn som det og f.eks drite ut me sjøl, det har i ingen problem med. Men i føle ikkje nokka enorm trang til å brette ut om alt og alle. Selvfølgelig, drit du d ut nok, så e det mulig at du får et lite avsnitt dedikert i din ære. Men da snakke vi en utdritning som sprenge skalaen såpass at atombomba over Hiroshima bleikne i forhold, ødeleggelsan også. I sikte til en slags "HAHA-utdritning" og ikkje en "oi, gjor mora mi gravid-utdritning". Det e jo ikkje til å stikke under ei campingvogn at fleire av vennan mine har gått på ei lang rekke brølera i løpet av åran. I skriv gjerne om dem, men i må dessverre innhente tillatelse først. I sensurere nemlig ikkje. Da blir det jo ikkje nokka festlig. Ska man drite ut folk, ska det gjøres med full personalia, bilde, fingeravtrykk og aller helst ei blodprøve.

Just for the record:

Navn: Pernille Huseby
Adresse: Fagerborggata 48 B, 0360, Oslo
Født: 12.01.89 (i skreiv 98 først.... Skulle kanskje trodd det..)
Fødeby: Oslo
Høyde: 168 cm
Vekt: såpass at i klare å reise me, foreløpig.
Naturlig hårfarge: Kommunegrå med et hint av spygrønn
Øyenfarge: Sjarmerende blå
Blodtype: O-
Karaktertrekk: Lutrygga, breiskuldra, men det ekke så viktig, du høre me før du ser me.
Favorittdyr: Menn


Overdreiv litt, som vanlig. I har funne ut at i egentlig e veldig negativ til det meste. I har jo som mitt personlige motto "Gå inn i ting med negativ innstilling, så blir du ikkje skuffa". Men altså, la oss si da.. at i f.eks hadde behov for ei ny nyre elns.. Hvis i da hadde tenkt "neee, får no ikkje na nyra..", også hadde det faktisk vært tilfellet, ville i jo alikavel blitt skuffa. I har derfor bestemt me for å gå bort i fra den tankegangen, og eller ikkje ha nokka tankegang i det heile tatt. I treng forøvrig ikkje ei ny nyre, så dokker treng ikkje fylle ut 9234898 donorkort å springe på sjukehuset for å verve dokker som potensielle donora. I har også etter nøye vurdering og ettertanke, kommet fram til at en mengde av mine bekjentskapa (ikkje DEN type bekjentskapa, nei..) muligens oppfatte min væremåte som litt.. ska i si.. klovne-aktig. Poenget da, det e aldri min intensjon å opptre som en klovn, i e faktisk bare sånn. I har en genetisk defekt som medføre at i har en unik evne til å se humoren i dem fleste situasjona. I sitt ikkje hjemme i fleire tima og google etter vittigheta, det kommer bare til me. Litt som da Moses mottok dem 10 bud fra the big G. Ikkje at i anser min egen eksistens for å inneholde likhetstrekk med bibelske fortellinga. Okei da, kanskje litt. Mamma sa nokka om at det kom en herskare av herrens engler å sang for ho mens i brutalt blei reve ut. Ikkje at i fikk med me nokka, etter at legen mista me i bakken med hodet først, blei det meste relativt svart.

Sorry ass, men i blir bare litt lei av at vi ska stemple hverandre med div labels heile tida. Lure på når det egentlig ska være nok å bare vær se sjøl. I e ikkje interessert i å forandre me for å bli akseptert. I e et ferdig produkt, forma av livets prøvelsa. I ekke heilt ferdig da, har nok litt igjen å lære. Det sies jo at dem smarte e dem som fortsatt har nokka å lære. Det å si at man e utlært, e ca like dumt som det å si at man ikkje har nokken fordomma. Og nei, i meinte ikkje fordumma, men fordomma. I e også overbevist om at dem som kalle nokken andre dum, og stave ordet "dum" med o, e i realiteten den dumme. Oh yes, kall det gjerne min versjon av den gyldne regel. Som sagt, nattlig aktivitet som innebær skriving, blir aldri av nokka særleg kvalitet. Det blir stort sett idiotiske tanka som har kverna se såpass at dem har blitt finmalt. Ergo, veldig lite å samle på. I trengg nye innspill, svære kampesteina som i kan tenke til støv. Jepp, herrefaensgud, detta orke i serriberri ikkje lenger. I spyr snart litt i munnen min av me sjøl. GOD NATT DA.