Jaja, overlevde nok en kveld på byen. Blir alltid litt skuffa da i våkne og innser at i nok en gang har mislykkes i forsøket på å kveles i mitt eget spy. Ikkje misforstå, i vil ikkje dø, i vil bare kveles. Satse på at nokken kommer innom i tide til å redde me. Sia i får så mye besøk, meine i..... I har fundert litt over det her den siste tida. Sannheten e nok at hvis i skulle komme utfor ei eller anna ulykke i heimen, hadde i nok lugge dævv et par uka før nokken hadde uttrykt bekymring over manglende statusoppdateringa fra denna kanten. Mamma hadde nok blitt relativt bekymra, men i mistenke at ho ikkje hadde slått alarm før etter et par uka ho heller. Hadde vel bare antatt at i hadde stukke av til Ibiza for å oppfylle min livslange drøm. Komme i Guinness rekordbok for nålevende person med flest kjønnssjukdomma.
I begynnelsen hadde dokker sikkert syns at min død va rimelig behagelig. Dokker hadde sluppe å bli utsatt for tanketomme meiningsytringa og plagsom påpeking av orddelingsfeil og skrivefeil generelt. Men i e sånn passe sikker på at dokker hadde savna me etterhvert. I e litt som et dårlig one night stand. (Ikkje tolk det her ordrett, har aldri fått nokken klaga, bare så det e sagt). Dokker irritere dokker kanskje litt over me i begynnelsen, det blir ikkje spesielt bedre, avslutninga e forferdelig, men i etterkant e dokker alikavel glad for at det skjedde. Ei erfaring rikere, som i pleie å si. Dokker veit, når man e såpass kompleks og dyp som me, når man kreve både snus,kaffe OG pepsi max for å bli tilfredsstilt og i nærheten av lykkelig, sir det jo se sjøl at man ikkje e så enkel å forholde se til.
Det irritere me at i ofte blir beskyldt for å ha en slags trang til å være midtpunktet i ei forsamling. I hadde med glede trukke me tilbake, holdt kjeft og betrakta andres festligheter, gitt at i kjente nokken som va i stand til å lire av se festligheter. Det gjør i nemlig ikkje. Har dokker ikkje vurdert å ta til ettertanke at det muligens e dokker som e så JÆVLIG kjedelig og kjip, at i rett og slett blir et naturlig midtpunkt? I har jo forståelse for at ikkje alle kan være som me, naturlig festlig og over gjennomsnittet intelligent. I syns nemlig ikkje det e spesielt festlig når den eneste positive responsen forsamlinga gjør se i løpet av kvelden uttrykkes fra endetarmen.
Problemet mitt e nemlig ikkje at i søke oppmerksomhet, problemet mitt e at i rett og slett ikkje klare å holde kjeft. I har en slags lidelse som medføre at i simpelt hen e nødt til å uttrykke div festligheta som hjernen min koke sammen. Det e ikkje min skyld at det forekommer minst 7-9 ganga i løpet av et minutt. Det produseres så mange ordspill i hjernen min at hvis du trodde Kina va overbefolka, ville du blitt kraftig sjokkert, og muligens pådratt d et par slag av en titt inne i hjernen min.
Faen som enkelte folk irritere me. Det verste i veit e folk som finn det nødvendig å opplyse me om kossn dag det e. Altså, i e hverken blind eller dum, i e fullstendig kapabel til å følge med på datoa og daga. Så jo, FAENSJÆVLATAKK, i e klar over at det e søndag i dag. (Hååpe det e søndag).
Speaking off søndag, folk har en tendens til å meddele at dem e fyllesjuk. Dem syt og klage over kor jææævlig dem har det, men e det ikkje selvforskyldt, kanskje? Åjo. Greit nok, hadde du blitt skutt av geriljasoldat neddi jungelen et eller anna sted, hadde i muligens prestert å presse fram en liten følelse av empati. Men når du ska presse oppi trynet mitt at du ligg for døden fordi du SJØL har drukke d forderva, sorry ass, hold kjeft.
Heilt enig ;)
SvarSlett