Tour de ettes

Herregud, i tror i lid av post-pubertale etterdønninga. Det e nemlig DEN dagen i dag. Ikkje DEEEEN dagen, men DEN dagen. DEN dagen = En dag som i utgangspunktet e lik alle andre daga, men kor man muligens befinn se på et anna emosjonelt plan enn til vanlig. I dag føle i me som en skikkelig taper. I føle at alt i foretar me e fullstendig tragisk, og at folk generelt stille se likegyldig i forhold til min eksistens. Det e gørr å ha det slik, kan i meddele. Da man har DEN dagen (ikkje til å forveksles med den muligens meir kjente D-dagen. De alliertes invasjon i Normandie 6. juni 1944). Jepp, i fikk SÆKSAR i historie, om nokken lurte. I e FYI meget interessert i 2. verdenskrig. En av mine største ønska e å besøke Auschwitz. Den siste setninga der skaffa me btw en hysterisk mengde cred under et åndssvakt familieselskap i jula 06. "Pernille vett, lidenskapelig opptatt av å bekjempe urettferdighet i verda". Grunna denna meget selvforskyldte overbevisninga, mottok i 8 geiter og 4 kornåkra i Afrika som julegave samme år. Ikkje det at i klage, har alltid drømt om å så korna mine i en av Afrikas mange åkra.

I lure på om i muligens ska forandre tankegang, igjen. Det har se nemlig slik at hver gang i ytre et eller anna tragisk og talentløst på ei av dessa sosiale medier-sidan, tar i utgangspunkt i at ingen kommer til å orke å lese det. Det e muligens litt dumt å tenke slik. For åjo, det finnes faktisk folk som e såpass sosialt tilbakestående at dem gir mine utsagn oppmerksomhet. Det e jo overhode ikkje intensjonen min, poenget e at i rett og slett kjede me så mye at skjeden ikkje tåle meir. HEHEHEH. off. Ser du, SER DU!! Der satt tankegangen inn! Mamma sa "Pernille, ska du holde på sånn, kommer du jo aldri til å få d nokka livsledsager!" Neivel, i e da født med to hendern og e brukbart akrobatisk, ekke nokka dokker kan fikse som i ikkje klare sjøl. Eller joja, kanskje to-tre ting. Men hallo, alt kan kjøpes for penga, som i har lærte på et "Fisk,fisk,fisk og fisk, så fårru pæng på kroken til slutt"-seminar med godeste Røkke. JOjajajanei, jo.. Neida, joda.. Sååå.. I hvert fall da, e no bare sånn det e ta. I klare ikkje la være å uttale me. I tror i har tourettes. Selvfølgelig ikkje påvist, for det e jo ingen som ønske å få påvist tourettes syndrom. Foretrekk heller at folk kun antar at i har det, for da e det jo ingenting som e gitt, det e jo kun en antagelse. Og det kan i faktisk leve med.

Samtidig får i ikkje nokka form for rabatt for å "tro" at i har tourettes. Kanke si til SAS "Yo! fittefaenshelvetehorefittefitteræv. Tror i har tourettes. Kan du ikkje bare trekke fra en fir-fem hundre på billetten, kukfaenhelvete?" *blunk, blunk, ticks, ticks* Ekke sånn det fønke, dessverre. Kan si at i e terrorist da, men da kjem i me i hvert fall ikkje nokka sted. Hadde dog vært artig. Terrorist-tourettes. Bombefaenhelvetepangpanghorehore11.septemberWTCbangbangselvmordjihadkebabmedkjempesterkhoresausauauasåriganenhorehorefittehelvete. Nokka sånt.

Nei, veit dokker/du/i ka.. DEN dagen har vært lang nok.