Hverdagshelt

I lure litt på koffor folk egentlig gidd å blogge når hovedmålet demmers e å (inkompetent) formidle ka dem bedriv i løpet av en dag. I kan ikkje skjøønne koffor og kossn dem har kommet til den konklusjonen om at NOKKEN andre enn dem sjøl (muligens ei bestemor, eller ei småalkoholisert tante) overhode skulle finne det interessant. Hvis i først orke å foreta me nokka, så orke i i hvert fall ikkje å springe hjem for å skrive om det etterpå. Det eneste i orke å produsere e en litt halvklein Facebookstatus om at i faktisk, for en gangs skyld, ska finne på nokka. HEHEH. Neida, i finn ofte på nokka sjø, men the beauty of it e: I orke ikkje å skrive om det. I gidd ikkje plage folk med mine gjøremål. Det finnes ikkje et fnugg av interesse hos me for om dokker veit ka i egentlig foretar me, mens i foretar me det, eller i etterkant av foretakelsen. I har en teori rundt detta, så klart. Hvis du har behov for å oppdatere Facebookstatusen din for å fortelle folk (som mest sannsynlig ikkje bryr se, så lenge dem ikkje har en øøørliten hjerneskade) ka du bedriv, så kan det du bedriv umulig være spesielt givende. Dem eneste gangan i faktisk har orka å gjort nokka sånt, va det i ens ærend for å klage over nokka. Rett og slett PÅPEKE at i ikkje va spesielt fornøyd med det i foretok me.

I tippe f.eks at ingen e spesielt interessert i å vite at i i dag har: Vært på skolen (nokka i riktig nok skreiv på Face, for å skryte over at i faktisk skulle dit), sotte i et rom fullstendig blotta for O2, for første gang gjennomført et heilt sushimåltid kun ved hjelp av pinna, fått litt ondt i hånda i etterkant av måltidet, fått ei gigantisk vannblemme etter at i helte en kopp kokende kaffe over hånda, spist pølse med brød til middag (Ja,mamma, den sunne varianten), tatt tidenes powernap, oppdatert Facebookstatusen min nok en gang, vurdert å skifte profilbilde, fant ut at hvis i øke hyppigheten i endring av profilbilda ytterligere, vil i nok bli hida. Ja, det va egentlig det. Så da veit dokker det. Ser dokker no kor sinnsykt lite interessant det e å lese ka folk bedriv i løpet av en dag?

OG SPAR ME. Livet dokkers e overhode ikkje meir interessant enn mitt. Dokker lyg så jææævlig vett. Lyg så jævlig at dokker faktisk tror det sjøl. "I dag når i våkna da, så sågg i att det va en sjempe stor kjøtt etende plante utta for vinduet mitt. I bare wæwwæwæwæ, må ringe til plantasjen. Men dem tok ikkje telefonen, så da tok i på me regn frakken også tok i den sjøl. Etterpå så vant i Nobels freds pris".

Realiteten e nok:

"I dag sto i opp. Såg me i speilet, va ikkje så fornøyd. Fått ei kvise. Så måtte i bruke kvise middel for å fjerne den, men den gikk ikkje bort. Så da begynte i å grine. Så spurte mamma ka det va, og i bare: I vill ikkkkje si dett. Også måtte i på skolen, det va sååååå kjedelig. I hate matte mattikk. Også kom i hjem da, hadde fiske suppe til middag, men det va ikkje nokka godt. Også såg i på sex og singel liv da, så sovna i. Også våkna i, så dro i på skolen igjen da. Det va ikkje spesielllllt kult. Hate norssk, får det ikkje til."


Og ikkje en gang gidd å påpek at i ofre et heilt blogginnlegg for å skrive om kor jævla irriterende det her e. Nokken må jo påpeke det, og i anser det som mi plikt. I like jo å syte vett.

PS: Til alle dokker hobbyrasista der ute. Dokker klage over at mange av våre nye landsmenn (som btw e en latterlig betegnelse), i bruke heller innvandrera. DOkker klage over av innvandreran ikkje kan norsk, men dra haue opp av utedassen, så får dokker faen me se at det e ikkje spesielt mange nordmenn som kan norsk heller.