Kan vel begynne med presentasjon av me sjøl. Egentlig ikkje så veldig mye å si.
Har eksistert i ca 22 år, og egentlig ikkje prega eller berika verden på nokken som helst slags måte. I e veldig glad i å prate, og når i først har begynt, e det vanskelig å slutte. Det verste i kan forestille me e å være deltaker i en samtale kor det oppstår pinlig stillhet. Da anser i det som mitt kall å holde samtalen i gang. Det e egentlig veldig krevende. I har også en medfødt defekt som tilsir at i har et brennende ønske om å skape god stemning, skulle detta vise se å være fraværende. Det verste i veit e at en gjeng menneska ska være nødt til å sitte å glane på hverandre uten at nokken egentlig har nokka å komme med. Da snik i me stille ut på do, riv av me skjorta å spring ut igjen til en catchy themesong. "Dududuuu, stemningskapern!".
Ellers e i stort sett 10 minutt ++ forseint ute, og kjem stort sett småsvett og litt rød i tryne til div sammenkomsta. Har kun vært tidlig ute en gang i løpet av livet, nemlig da livet begynte. 6 måneda va nok, holdt ikkje ut meir. Nokka som tilsir at i muligens ikkje burde bli NAV-klient i framtida. I e altså født tre måneda for tidlig, OG I BARE PRESISERE DET: Hvis du no tenke "åååja, det e deeeeeerfor ho e litt rar", så orke i faen ikkje å høre det. Det finnes ikkje ei setning i VERDEN som e meir oppbrukt enn akkurat den der. :))) Men joja, det e vel mest sannsynlig årsaken til at i e litt rar. Blir medisinert da, heftig også. ehehhe, neida.
Ellers så e i perverst opptatt av musikk, og rockefoten får se sjeldent ei pause. I e utrolig nok relativt opptatt av samfunnet og all dritten som foregår der, og har ei fortid som høylytt aktivist. Treng vel ikkje gå nærmere inn på det. For å si det sånn da, så e det rimelig mye/mange som provosere, irritere, gjør me kvalm, sint,sur og drapslysten. Men det e også mye som gjør me glad, rørt, nysgjerrig, blid, knisete, teit, dum og litt mongo.
I e også veldig blid. I skjønne virkelig ikkje kor i tar det fra. I skjønne ikkje koffor i e så blid. Av og til blir i faktisk direkte kvalm av min egen blidhet. I like å tro at i e veldig misfornøyd, men egentlig så e i veldig fornøyd.
I e også hypersensitiv, kan godt begynne å grine av min egen godhet. hehehe. I e egentlig ganske slitsom, syns i sjøl.. Men heldigvis så e i utrusta med en enorm selvinnsikt, så i har lært å skjønne når i må trykke på pause.
E også lidenskapelig opptatt av å forsvare Molde, har sendt mange kritikera på legevakta, foråsirrehsånn. I late av og til som om at i hate Molde, men håhå, ånei, i tror det e få som elske Molde meir enn i gjør. I e såpass arrogant at i skriv på dialekt uansett, og forvente at folk ska skjønne ka i meine. Mitt motto e: "Skjønne du ikkje ka i sir, så neivel, da skjønne du det ikkje." Og det e vel egentlig like greit....
Ellers e i opptatt av og like: Hate skrivefeil (Merk: spesielt orddelingsfeil), elske ordspill, katta, skitne gutta som ser ut som om dem nettopp har kommet hjem fra 3 ukers festival, rare folk, dårlige ordspill, folk som plutselig begynne å rope midt i ei setning for å forsterke budskapet, ekle,klissete romantiske filma (kem hadde trodd det?), voldelige filma, skrekkfilma, mine egne vitsa, mamma, pappa, Nutte (ekstremt opptatt av), Nirvana (se forrige setning), Facebook (HEHEHEHEH), bøker, Harry Potter (det e ikkje bare ei bok!!!!!!!!!!), fine folk som tåle en trøkk, folk med sjølironi, folk som veit forskjellen på ironi og sarkasme, intelligente folk som man faktisk kan ha en ordentlig samtale med, øl, kaffe,snus, Molde, MFK, Magne Hoseth (HEHEHEHEHEH), fotball, sove, være våken, spille brettspill, late som om i e smartere enn det i e, snakke til me sjøl, flire av me sjøl, drømme me vekk, kjøre tur, skrive, banne, gjøre andre glad, overraske andre, sjarmere folk med mitt vinnende vesen (HEHEH).
Koffor e det så mye meir spennende å skrive om se sjøl enn om alt anna? :)))))))) Neida.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar