Kokingz

Ettersom i har blitt heilt syykt flink til å blogge i det siste (Nei, i bryt ikkje med janteloven, i meine i har vært flink til å oppdatere, ikkje FLINK til å blogge. Serriberri, hold your horses.) Ja, men ja. Sia i har vært så flink til å OPPDATERE bloggen i det siste, har i i dag bestemt me for å benytte me av min utdelte prosjon ytringsfrihet. Greit nok, å skrive om gravplyndring og avkapping av døde menneskas kroppsdela e vel å ytre se fritt nok, men i dag ska i faktisk skrive om nokka.. som betyr nokka for me. I blei litt inspirert av min gode venn Anettes blogginnlegg i går. Det handla om kjærlighet. Menneska har alltid hatt et forskjellig syn på ka kjærlighet egentlig e. For me e kjærlighet grunnlaget for min eksistens. I tror ikkje i hadde overlevd uten kjærligheten i føle for.. me sjøl. HEHE, neida. I har kjærlighet for mye, i e egentlig ganske så hypersensitiv og grin gjerne når i ser på.. babybilda av me sjøl. Igjen: HEHEHE. neida. Kjærlighet for me e mamma, musikk, bloggen (OG ATTER EN GANG: HEHEHEHEHE. NEIDA.). I ser på kjærlighet som en slags usynlig ball som hoppe litt rundt omkring og berike verden. Kjærlighet e på ingen måte begrensa til et semifungerende forhold mellom kvinne og mann. Kjærligheten har nemlig ingen grensa (YEAH, Pernille Shakespeare).
Det e nettopp derfor det irritere me heilt sinnsykt at enkelte menneska ikkje akseptere at andre ønske å leve i et homofilt partnerskap, eller som åpen homofil.
Helvete heller, kunne i ha valgt, hadde i lett blitt lesbisk. Alle faktoran ligg jo der, hvis du ser bort i fra lysten på jenta da. I tror kanskje i e tidenes mest lesbiske heterofile person.

Det e ikkje til å stikke under en rosa hjerteforma plastikkstol at i har en del homofile venna. I e stadig å finne på transebingo, foråsirrehsånn. I tror mine homofile venna på mange måta har hjulpe me til å ha et meir åpent sinn og samtidig respondere dem på mine følelsa rundt det å være litt annerledes. Den homofile verden e egentlig en slags subkultur, og i føle me ganske hjemme der. Bortsett fra dem gangan i sitt inneklemt mellom to homofile par som sitt å kline, da kunne i heller tenkt me å vært hjemme. Men det gjeld også to heterofile par. Poenget mitt da, hvis i egentlig har et.. E at når man lev i 2011, i Norge.. som lzm ska være et så jævlig fritt og åpent land, så e det rimelig patetisk at en gjeng religiøse fanatikera ska sitte å bedømme andre for demmers levemåte og for demmers tolkning og oppfattelse av kjærlighet. Det e så jævlig bullshit at f.eks kristendommen preke om nestekjærlighet og om kor viktig det e å ta vare på hverandre, når dem praktisere nokka heilt anna. Ingen sammenheng mellom teori og praksis. Og koffor i helvete skal man forholde se til ei bok, skreve på matpapir for fleire tusen år sida.. Skolebøkern blir jo utdatert med en gang dem blir tatt i bruk, koffor gjeld ikkje det samme for Bibelen?

I blir provosert. La folk få leve som dem vil. I e lei av at alle alltid ska advare, bedømme og kritisere andre for demmers valg. Greit nok, i kritisere andre fordi dem bor på bøgda, men til gjengjeld e ikkje det et konkret valg. Hvis dem ser se lei av mobbinga, kan dem jo bare flytte til byen. Eller vent, nei, ikkje flytt til byen.

I fare for at i begynne å høres ut som nokken av mine Facebookvennas (plz ikkje slett me <3<3<3<3<3<3) latterlige statusoppdateringa om demmers nok så innskrenka syn på samfunnet, velge i å avslutte no.