Folk spør me "Koffor har du ikkje bilda på bloggen din?" Asså, hvis du ikkje e over det stadiet der du treng bilda for at du ska gidde å lese nokka, så ekke det mitt problem. Mentalt tilbakestående, kalles det.
I dag har i tenkt å skrive litt rundt omkring det å være lykkelig. Det e min oppfatning at det dem fleste menneska søke etter e å bli lykkelig. Alle ønske å være lykkelig. Og selvfølgelig (selv følgelig), har vi alle forskjellige oppfatninga om ka det ordet egentlig betyr og ka det innebær.
For me variere det veldig. Ene dagen kan i bli lykkelig bare av en kopp kaffe, det kan være nok lzm. Mens andre daga e i meir kravstor. Men det får me til å tenke.. Ka om man en dag oppleve det man sjøl betrakte som den komplette lykke? Om man e så lykkelig som det e mulig å være? Ka vil da skje den dagen man ikkje e så lykkelig lenger? Vil terskelen for det å være lykkelig da ha blitt satt så høyt at man egentlig aldri kan bli lykkelig igjen? (For the record: Nei, i har ikkje begynt å røyke hasj.)
I har alltid hatt et veldig anstrengt forhold til det å være lykkelig. I har sett alt for mange romantiske komedia og forvente egentlig at livet ska være sånn også i virkeligheten. I va alltid på utkikk etter den komplette lykken. Heilt til i innså at man må være lykkelig for det man har. Har ofte tatt ting og menneska for gitt, i har bare forventa at dem alltid ska være der, når det i utgangspunktet muligens va dem som gjor me lykkelig. Derfor har i innsett at man må være lykkelig med det og dem man har, man må skape sin egen lykke. No e i lei av å skrive lykke og lykkelig. Ordan har mista sin betydning. lol. Men etter som i allerede va på et seriøst spor, så tenkte i det va greit å fortsette. I syns det e viktig å ha fokus på det, og være takknemlig for det man har, og ikkje heile tida forvente og ha behov for meir.
Sjøl om i hadde vært langt meir lykkelig om i kunne ha kverka halvparten av jordas befolkning (Pga idioti og faenskap, ikkje overbefolkning, altså).
I har jobba masse med me sjøl d siste året for å være lykkelig, og no har i forbedra me masse! Selv om i merke at d e en gang i blant at i bare e litt sur så greie i for d meste å være takknemlig for d i har og velge å ikke irritere me over andre menneska, samt tenke en fin ting om hvert eneste menneske som i kjenne at i har lyst å tenke nokka stygt om. Men ja.. D e absolutt slik at man må skape sin egen lykke, altså! Den kommer ikke av se sjøl :) I håpe å bli enda bedre på å være lykkelig i tida som kommer!
SvarSlett