Fra pubertet til Pub.

Dokker må på ingen måte tro at det e enkelt å skulle opprettholde en blogg. Til og med en blogg som e så dørgenes kjedelig at den får nynorsk til å virke hipt og trendy. I orke serriberri ikkje fikse nokka som helst på layouten. I gir så fullstendig blanke faen. Eneste grunnen til at i i det heile tatt GIDD å blogge, e fordi i ikkje vil risikere å miste fleire av mine elskede facebookvenna, fordi i konstant spamme newsfeeden demmers med mine høyst uinteressante formeininga om diverse.
I e faktisk ekstremt bitter over at FEM persona, menneska, individa.. har prestert å sletta me fra Facebook. Dem har faktisk orka å ta se bryet med å gå inn på profilen min, bla se ned til "fjern fra vennelista", for og så TRYKKE på "fjern fra vennelista". Hadde dokker kanskje ORKA å likt eller kommentert på statusen min, eller kanskje kontakta me på facechat, så kunne vi muligens ha redda relasjonen vår? TENKTE DOKKER IKKJE PÅ DET, HÆÆ? Evna dokker FAEN ikkje å tenke så langt!? Dokker bare sletta me. Føle me like ubetydelig som blinkprofilen dokker sikkert sletta for fem år sia. OG DET EKKE SPESIELT TILFREDSTILLENDE FOR SJØLTILLITEN MIN Å FØLE ME LIKE MYE VERDSATT SOM EN SLETTA BLINKPROFIL.

Huske når i va yngre i.. Kanskje sånn 12-13.. Gikk på barneskolen. I hadde en litt.. ka ska man si.. klein anatomi. Det verste som muligens kan ramme ei jente på barneskolen, utenom å være alle guttans drøm, nokka som ikkje ramma me da, foråsirrehsånn, e å være den første til å bli ramma av puberteten. OG den ramma me, nokka så inni helvete også. Mens resten av klassen hadde stødig bakkekontakt, skøyt i i været som en overivrig nyttårsrakett. Eneste forskjellen e at raketten lande forholdsvis raskt, mens i bare fortsatte. I kunne virkelig ikkje forstå koffor ingen av guttan ville danse roligdans med me, i forstår jo no at årsaken sikkert e at hendern demmers ikkje va lange nok til å nå ned til rompa mi. Eventuelt kan det ha en sammenheng med at i såg ut som en overpubertal potensielt livstruende kjønnssjukdom. I va gråere enn veggan på det mest inngrodde NAV-kontoret. E sikker på at reguleringa mi kunne skimtes på fem mils avstand.
Så til alle guttan på barneskolen, unnskyld for at i ikkje evna å innse det dokker for lengst hadde innsett.. OG NEI, IKKJE FAEN OM I VIL DANSE MED DOKKER NO. 2L8.