torsdag 2. juni 2011

I vil også hjelpe barna i Afrika

Av og til føles det ut som om i ikkje eksistere i samme verden som resten av mine medmenneska. I oppleve øyeblikk kor i "dett vekk" litt. Det føles ut som om i bare forsvinn fra alle andre, sig sakte, men sikkert inn i min egen verden. Herregud, detta her kan tilsynelatende virke som begynnelsen på NOK et emo-innlegg, men slapp av, det ska nok utvikle se til humoristisk runke-materiale etterhvert. I følte bare for å innlede dypt, så får det bare fade ut i svada.. I virke sikkert mentalt forstyrra, i e faktisk ikkje heilt sikker på om det e tilfelle, men slike stunda får me virkelig til å undre.

I har bemerka me at det e svært populært å informere andre om at sommeren endelig har meldt sin ankomst. I tenkte i ikkje kunne være nokka dårligere, ergo: DET E SOMMER.
I har egentlig ikkje nokka spesiell formeining om sommeren. Den kjøpte du ikkje? Selvfølgelig har i ei meining om sommeren. Det finnes lite på denna herpa planeten i ikkje har ei formeining om. Heldigvis. Det e viktig med meininga. Hvis ikkje sitt du der som en tanketom primat uten et jævla innspill til nokka som helst, mens slagget renn nedover og spare d for kveldens dusj. I HATE faktisk folk som ikkje gidd å gjør se opp ei meining. Du gidd vett, men du KLARE det rett og slett ikkje. Hjernekapasiteten din sett stopper allerede FØR prosessen e iverksatt.

Men det som verre e, e folk som nekte å akseptere at det går an å ha forskjellige meininga om en sak. I e jo stort sett uenig med dem fleste som befinn se på høyresida (og da inkludere i AP), MEN i akseptere at dem ikkje meine det samme som me. Ja, et par av dem burde muligens vært innelåst på lukka avdeling på Gaustad, men det e en anna sak. Et par av dem e sikkert det også, slek btw.

Sorry hvis detta her ikkje heng sammen i det heile tatt, men i har ingen form for aktivitet i hodet mitt i dag. I har bare gått rundt og lirt av me det ene usammenhengende utsagnet etter det andre. + et par ekstremt tørre ordspill.
I har nemlig bakt bolla, nokka som appellere til min fascinasjon for ordspell. Det finnes uante muligheta. Kunne skreve ei 50349 siders bok med KUN bolle-ordspill, faktisk. Men i ska ikkje gjør det da, for det orke i ikkje. I orke ikkje skrive ta blogginnlegget her heller, egentlig. Skjønne ikkje koffor i gjør det. I begynte, så tenkte i "jaja, kan no hende det kjem nokka spenstig etterhvert" .... Så feil tok i, altså. Jaja.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar