,,,,,

I har fått tidenes dotta i øran etter dagens flytur til Molde. Har faktisk hatt problema med å høre me sjøl snakke, egentlig rett så befriende. I grunn e det ikkje så ofte i egentlig lytte når i sjøl formidle nokka, i e mest opptatt av å benytte me av haukeblikket for å forsikre me om at forsamlinga lytte mens i forkynne mitt budskap. Herregud, det blei ei lang setning.

Av og til hende det se at i kjem i et visst stemningsleie. Det medføre at i får en akutt trang til å informere folka rundt me om kor mye dem egentlig betyr for me og om mine varme følelsa for dem. Hvis du, slek so i, undertrykke mesteparten følelsan dine og dermed ikkje får utløp for dem, vil du etterhvert oppleve et slikt utbrudd.
I tillegg blir i så rørt av min egen godhet at i nesten må felle et par tåra. Kvalmt,ikkje sant? I e et umulig menneske, har i funne ut. I e fylt av så mange rarheta, så mange merkelige tanka og oppfatninga, selsomme innfall og tragiske tendensa. Men det e greit, i har akseptert min skjebne. Akkurat no e i litt småfull og alt for trøtt til at i orke å gå i dybden på akkurat ka den omhandle. I skriv egentlig bare for å skrive no. I lid i grunn av ei gigantisk skrivesperre om dagen, det eneste som kjem e oppgulp og unødvendige ytringa uten feste i nokka som helst nevneverdig. I finn det innlegget her så hjernedødt at i faktisk begynte å slagge litt av kjedsomhet. I tror i må rulle kråke på stua eller innkvart. Ikkje det at i kan å rulle kråke da, men det e ei anna historie. Men det e i hvert fall kjekt å vite at i har muligheten til å tørrtrene litt på akkurat den ferdigheten, i og med at i e aleine hjemme. Nei, off. I går å legg me i dusjen.