She's the one, who likes all our pretty songs.

Treng vel i utgangspunktet ikkje å lage et eget innlegg for "favroittbandet mitt", ettersom det burde være rimelig åpenlyst for alle som nokkensinne har møtt me. I e egentlig for trøtt til å foreta me nokka som helst no, men i orke ikkje reise me opp for å slukke te-lysan, så i må bare være våken fram til i faktisk gidd å reise me opp. Har nemlig ingen fungerende røykvarsler for øyeblikket, så i tar ikkje sjansen på at i tilfeldigvis våkne i tide til å redde me sjøl.. og CD-samlinga mi. sooom tar me tilbake til temaet. Håpe ingen fikk forhåpninga om at CD-samlinga mi va variert og enorm, for det e den nemlig ikkje. Den består av 6 CDa. I kronologisk rekkefølge: Bleach (89), Nevermind (91), incesticide (JADA, samleplate. 92), In Utero (93), Unplugged in New York (94), From the muddy banks of the Wishkah (96). Og NEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEI, i har ikkje "best of" CD-en. I tror ikkje på slikt. E fullstendig tåpelig og direkte utenkelig for me å investere i ei plate med sanga som andre folk har karakterisert som "dem beste", når i for det første, e uenig, og for det andre, har alle sangan spredt på ulike CDa fra før. SKYT ME. (sorry, Kurt, the pun was not intended). I har jo også så klart gått til innkjøp av boxsettet, with the lights out, som det heite. Bruke å pusse coveret med Jif innimellom.

I hvert fall da, om du ikkje har oppfatta det hittil, så e yndlingsbandet mitt Nirvana. Men, i motsetning til ka enkelte muligens tror, så høre i faktisk på andre band også. Men Nirvana trone øverst og e hittil det eneste bandet som har fått me til å gråte, få semi-orgasme, ønske å leve, smile, flire, hyle, ja, rett og slett gitt me ambisjona. (sorry, donkeyboy, nice try).

I orke ikkje begynne nokka lang utgreiing om kor JÆÆVLIG bra Nirvana e, og kor syyyykt kul Kurt Cobain va. Det eneste i har å si e: Mannen va et geni, han drepte ikkje se sjøl, Courtney Love e den største hora ever known to walk the earth, i hadde lett tatt plastiske operasjona for å se ut som Kurt Cobain, hadde i hatt penga nok, i hadde betalt uante summa for å ta på Dave Grohl, bare så i kunne oppdatert Facebookstatusen min å fortalt at i hadde tatt borti nokken som hadde vært borti Kurt, i inngår evig troskap til personen som syng "about a girl" til me, når i dør så ska Tori Amos sin versjon av Smells like teen spirit spilles i begravelsen min, i fikk en gang deodoranten "teen spirit" som sangen delvis e oppkalt etter, den lukta skikkelig drit å ga me utslett, men i brukte den opp. I gikk med sørgebånd på dødsdagen til Kurt Cobain alle tre åran av ungdomsskolen, og i hadde lett blitt nekrofil, hadde det ikkje vært for at Kurt blei kremert.

Som sagt, i høre på andre band også, altså.

:))))))))))))))))