Oppvask

Takk til Anette for tipset.

I ser ingen anna utvei enn at i rett og slett fullføre lista i et og samme innlegg. I har ingen som helst slags forutsetninga for å komme me igjennom den på anna måte. Konsentrasjonsevnen min hadde ikkje kommet se til leiren en gang, for å si det sånn.

Mine drømmer

I har egentlig ingen stor, klar drøm. Det forandre se litt ettersom tida går. I drømme egentlig "kun" om at det å være me sjøl, alltid vil være nok for me. At i aldri igjen ska føle behov for å forandre me, i hvert fall ikkje på andres premissa. I drømme også om å få leve sammen med menneskan som gjør me glad, lengst mulig.

Første kysset

Det kleineste som nokkensinne har skjedd. 13 år, folk sto å spionerte uttafor vinduet, i va pissredd for å gjør det feil, men det gikk overraskende greit.

Barndomsminne

Jfr valgfritt innlegg som omhandle barndommen min.

Ett pinlig øyeblikk

Eksistere vel ikkje nokka akutt behov for utdypning, ettersom dem fleste av blogginnleggan mine e relativt pinlige.

Detta angrer jeg

Detta spare i til selvbiografien min.

Mine forbilder

Mamma

Mine dårlige sider

Prate for mye, generelt ganske ekkel, flire alt for mye av me sjøl, prate for mye, oppdatere Facebookstatusen min for ofte, tenke for mye, e hypersensitiv (nødvendigvis ikkje ei dårlig side, spørs bare når sensitiviteten kicke in), e for dårlig til å finne positive sida med me sjøl.. ehe, kritisere andre uten å nøle, ganske negativ, pessimistisk, syt litt for mye, e generelt slitsom, har litt dårlig sjøltillit. HEHEHE.

Det her blir jeg opprørt av

I blir opprørt av folk som ikkje evne å ta vare på barna sine
I blir opprørt av folk som ikkje forstår at det eksistere andre menneska i verden enn dem sjøl
I blir opprørt av folk som ikkje evne å benytte se av hjernecellan dem har fått utdelt
I blir opprørt av folk som plage andre for å føle se bedre sjøl
I blir opprørt av folk som kun står å ser på at nokken blir plaga, fordi dem e redd for å bli plaga sjøl
I blir opprørt av feighet, generelt
I blir opprørt av folk som utnytte andre menneska
I blir opprørt av folk som drep andre, rane, plyndre, voldtar,bombe, skade, går treigt over gangfelt, står i veien, ikkje sir unnskyld hvis dem druse til d på trikken, folk som generelt ikkje bryr se
I blir opprørt over at det fortsatt finnes land med styresmakta som ikkje tar høyde for at levestandarden i landet ligg på minussida
I blir opprørt av at i på ingen måte har nokka påvirkningskraft i det heile tatt, det plage me at min eksistens e totalt meiningsløs og at i egentlig ikkje kan gjør nokka anna enn å skrive en patetisk blogg som ingen overhodet har nokka interesse av å lese, i blir også litt opprørt over at i føle min egen eksistens e totalt meiningsløs, tror i må gjør nokka med det i morra.

Mitt hjem

Mitt hjem. Molde. Har muligens ikkje alltid vært den fredeligste plassen på jord. Det e alikavel den eneste plassen i alltid har følt me fullstendig akseptert. I kan si ka i vil, oppføre me slik i vil, og alltid vil det bli akseptert, muligens ikkje alltid forstått, men akseptert. Det e betryggende å vite at det finnes menneska som, uansett ka i måtte finne på å gjør, uansett ka som skjer, vil være glad i me uansett. Ikkje det at i har plana om å bli kriminell elns, men alikavel, good to know. Det e alltid latter hjemme hos me. Vi flire veldig mye. Det e alltid rom for å påpeke hverandres personlighetskarakteristikka, uten at det skape dårlig stemning. Det e ekstremt høyt under taket, til tross for at huset e relativt lite.

Det her får meg til å gråte

Rephrase: Ka e det som IKKJE får me til å gråte?

Det her er jeg bra på

Snakke, relativt god i TP, flink i språk, flink til å oppmuntre andre, flink til å påpeke andres gode egenskapa og kvaliteta, tror i e god til å lytte, e en jævel på ordspill, en habil blokkfløytespiller, flink til å benytte me av det Facebook har å by på, ganske god på selvrefleksjon, flink til å analysere (kan for så vidt også plasseres på "mine dårlige sider"), i e ganske omsorgsfull, flink til å ikkje la mine dårlige daga gå utover andre, ganske rettferdig og flink til å skape god stemning (prøv: tvangstanke (speaking off selvrefleksjon..).

Mine redsler

Akkurat her e i nok en del av klisjeen. I e selvfølgelig redd for å miste nokken i e glad i. I e redd for å bli forlatt, i e redd for spøkelsa, i e redd for porselensdukka, i e redd for fulle folk, i e redd for mørket,i e redd for is (på bakken, sånn som kjem om vinteren..), i e litt redd for konflikta, men mest fordi det e så sinnsykt irriterende å sløse bort masse tid på å krangle. I e faktisk ikkje redd for å dø da, og det e i litt glad for. Ikkje at i har lyst til å dø, altså.

Min favorittplass

Akkurat her herske det vel liten tvil. Min favorittplass e nok Molde.
Stadion, hjemme, Rød (seff), og generelt der vennan mine befinn se.

Det her skal jeg bli når jeg blir stor

Det får i finne ut når den tid kjem. Nokka hardcore, i hvert fall.

Dag 30 – 10 dødssynder

Litt usikker på kossn i ska tolke den her.. I velge å tolke den som om at i lzm ska skrive om 10 synda i meine man fortjene å dø for. I e ingen fan av å dømme folk til døden, og ikkje har i makta til det heller, tror i. Litt usikker på kor langt makta til en sosionom strekk se, men det kan i alltids finne ut av. Den nye NAV-loven foreligg jo snart også. I hvert fall da, etter mitt syn syns i folk som begår ugjerninga av såpass alvorlig karakter kor dødsstraff faktisk e inne i bildet, burde bli låst inne på livstid. I vil oppfatte det som langt verre enn å dø. Man slipp nesten litt billig unna ved å dø, syns i. I stedet må dem sitte innesperra resten av livet å tenke over det dem har gjort. Så langt det faktisk plage dem da, og det e neimen ikkje sikkert. Men å straffe f.eks død med død, ser i på som relativt meiningsløst. An eye for an eye makes the whole world blind, sæ i. (Og i tilfelle nokken lurte, så va det opprinnelig ikkje i som sa det, da. Det va faktisk Ghandi).