Det e jo ikkje til å stikke under ei nigeriansk hore at i ofte blir litt betenkt på nattestid. Detta resultere, som kjent, ofte i et par lite gjennomtenkte blogginnlegg. Jajøss, det e faen ikkje verst. I klare til og med å foreta me nokka kreativt i mine betenkte stunder. I blir rettle imponert. Tankan mine dreie se ofte om andre menneska. Ka gjør dem ca 6 milliarda andre menneskan på jorda på akkurat i detta sekundet her? Det e faktisk INGEN i verden som ser eller e klar over akkurat ka i gjør i skrivende stund. Det e egentlig litt deilig å tenke på. Det e ganske befriende å være i selskap med den eneste personen i verden som godtar me akkurat som i e - nemlig me sjøl. Det e ingen som elske me like høyt som i elske me sjøl. Det høres jævla kvalmt ut, men det e fakta fane. I e utrolig glad for at i e me sjøl. I ville ikkje hatt det annerledes for alt i verden. Det e selvfølgelig ikkje alltid kun festligheter og lykkelige tilstanda, men alt i alt, så e i faktisk jævla fornøyd. Det har der imot ikkje alltid vært slik. I har lenge følt me veldig annerledes og at i ikkje passa inn nokka sted. I dem seinere år har i falt til ro med me sjøl, og du kan ikkje forvente at andre ska like d og akseptere d hvis du ikkje e i stand til å akseptere og å like d sjøl.
Jess, det va dagens dype uttalelsa fra denna kanten.
Det i egentlig skulle fram til va at det fascinere me å tenke på ka alle andre i verden bedriv akkurat no. Kanskje e det nokken som har fått drømman sine oppfylt akkurat i skrivende stund, kanskje e det nokken som har det heilt forjævlig, nokken e sånn ok+ fornøyd, mens andre faktisk e på randen av selvutslettelse.
I har det i hvert fall ganske så bra. 100% lykkelig blir i nok aldri, men det vil i heller ikkje vær. Verden e faen me bra kjedelig hvis i ikkje e i stand til å påpeke ka som feile den. Herregud, i håpe virkelig at i aldri havne i en tilstand av komplett eufori. Det passe me ikkje. Det stemme ikkje overens med mine karaktertrekk. I e dessverre negativ og meget kritisk, sjøl om det stort sett dreie se om useriøsiteta. Kompleks e i i hvert fall, på godt og ondt. I har i hvert fall lært å like me sjøl, kunne vel muligens vært tynnere og penere, men i e no slik i e. Det e nok for me ass.
Jævla synd hvis du sitt å hate d sjøl, det sucks. Syns litt synd på d, men ærlig talt, det e påtide at man begynne å akseptere at virkeligheten e slik den e, dessverre. Cry me a river, build a bridge and get over it. Det e aldri så ille som du tror lell.
Men en ting e faen me sikkert, og det e at realiteten bak uttrykket "Smil til verden og verden smiler til deg" e like bullshit som at "Analsex gjør ikkje vondt, altså" uttrykt av han grisekåte slesken med vaselinboksen i hånda.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar