fredag 1. april 2011

Glava, it really works.

Skulle ønske hjernen min va såpass selektiv at den valgte ut det den ikkje va interessert i å ta inn. Forbanna persepsjon. Eller persepsjon e egentlig ganske fint, hadde i bare kunne lært me selektiv-persepsjon. Det fascinere me kossn dokker alle finn "festlige" sammenhenga som dokker uten en gang å NØLE eller å sette spørsmålstegn ved den faktiske morsomheten i sammenhengan, velge å trøkke i trynet på me via div nettsida. I blir faktisk fornærma. Det finnes ingen vittigheta i at tannpastaen havna på tannbørsten, eller at driten din faktisk endte opp i dass. HERREGUD. Skulle ønske alle dokker havna i dass, i hadde med glede dekt dokker i spy og alskens fordøyde herligheta, for og så spyle dokker straka veien ned i kloakken, der dokker høre hjemme, ROTTA! Sint på morraen i, sjø. Blir nemlig slik da man har en ikke-eksisterende døgnrytme og samtidig prøve å gjøre nokka med saken.

I har lenge undertrykt det faktum at det eksistere grenseløst med uinteressant informasjon på the world wide web (eller www, som kidsa sir (evt internett, nettet, nett, intærnætt)) (parantes inne i parantesen og parantes etter parantesen, uten tegnsetting! Detta ekke lov! Guuud, i elske å være wild). I vil tørre å påstå at 96,4% av internett (innholdet, altså, ikkje kossn det heile fungere, for det veit i ingenting om), bare e uinteressant møl. Internett e jo skapt av romvesen i et forsøk på å gjør oss såpass dumme at vi ikkje vil være i stand til å forsvare oss den dagen invasjonen gjør se gjeldende. Og fyfaen, i sir bare: Mission completed! Oppdrag fullført, osv. For ikkje bare va vi bare dum fra før, men dem har faktisk prestert å gjør oss ENDA dummere. Trodde egentlig ikkje det va mulig. I f.eks: Framfor å sove, hvile hjernen min, preparere den for en ny dag fylt med sanseinntrykk og ny informasjon, sitt i her å taste i vilt raseri så tastan flyg veggimellom og det fråde rundt kjeften. Men i va slik pre-internett, what's your excuse, Dumbo?

I va faktisk så ivrig på touch-metoden da i gikk på barneskolen at dem ikkje kunne la me benytte me av tastaturet lenger. I og med at i trykte så hardt at i ødela samtlige av skolens tastatur, og sia barneskola ikkje akkurat kan skilte med landets beste økonomi, blei i dermed nødt til å benytte me av et A4-ark med et påtegna tastatur for å kunne utøve min touch-trang. Va ganske OK+, fikk litt ondt i fingran ettersom i druste dem ned i pulten i 5-7 tima daglig, men til gjengjeld kan i faktisk åpne ei ølkork med bare fingertuppan, så kanke si at det va fullstendig bortkasta. Ingenting e så dumt at det ikkje e godt for nokka, sæ i.

PS: Idet i begynte på ungdomsskolen fant i raskt ut at "touch-metoden" hadde ei litt anna betydning. På ungdomsskolen e touch-metoden en metode benytta av pedofile sløydlærera i et forsøk på å oppnå kroppskontakt med den yngre garde. Gjerne innelåst på et lydisolert malingsrom, I'm just sayin'.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar