Serriberri, i kan ikkje få barn i. Eller, i kan jo sikkert.. Men sånn av prinsipp, så kan i ikkje. Poenget e, i orke ikkje ha meir enn maks en unge. Og det e faen ikkje rettferdig for det stakkars kreket at det ska vokse opp aleine sammen med me. ja, i tar utgangspunkt i at i kjem til å ende opp som aleinemor etter et dårlig one night-stand på danskebåten elns. Det har se nemlig slik at i e relativt umulig å forholde se til. I veit ikkje koffor. Kan muligens grunne i min meget aggressive personlighet eller min udiagnostiserte AD/HD. Det e direkte usunt for et barn å vokse opp uten søsken, tro me, been there, done that. ALT presset blir lagt på detta stakkars individet. Du MÅ reprodusere slekta, du MÅ lykkes, du MÅ bli nokka, du MÅ være sånn og sånn. I vil bare være I FREEEEED. Har lenge vurdert å bygge me ei høtte på fjella, bo der. Kose me. Se på solnedgangen, spille kabal, slurpe kaffe fra fatet mens i koke me ei skål med sjølsanka havregryn over åpen ild på tunet. Penga? I har da vel trygderettigheta som alle andre. Der ska i bo. Få me et par høns, kanskje ei ku. Sorry, det har se nemlig slik at det ofte klikke litt for me i dem stundan kor i har mye å tenke på. I det siste har det nemlig skjedd 9238498239834 ting på en gang. Hallo, her har i levd et stille og rolig liv i over 22 år, og plutselig ska ALT skje? Nei, det finn i me faktisk ikkje i. I har fra og med i dag sagt fra me all mulig gudstro som presten peisa inn i me under konfirmasjonen. Pun intended, btw.
MEN
Som den jævla motstandsdyktige, morsomme, smarte, kule, herlige, fantastiske, ubeskrivelig vakre personen som i e, lar i me faen ikkje knekke så lett. Sjølmedlidenhet e for tapera og rundt 610 av mine nære og kjære Facebookvenna. Men i ekke 100% blid om dagen da, i e faktisk ganske sur. I tror i har smilt tre ganga idag. Det e ny pers. Men no need to worry, så lenge det e snus i boksen og kaffe på kanna, skarre ikkje stå på kosen, si.
Off, i må komme me til helvete vekk herfra snart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar