Singeltilværelsen begrunnes ytterligere.

Koffor har det se sånn at man ofte forelske se vilt og hemningsløst i uoppnåelige persona? I f.eks har jo vært ekstremforelska i Leonardo DiCaprio. Det gikk til såpass lengda at i vurderte å gå til fysisk angrep på Kate Winslet fordi ho fikk ha se med han i Titanic. Rommet mitt va tapetsert med bilda av han, i hadde fleirfoldige t-skjorta (seff innkjøpt i en av dem fargerike og overprisa jazzbodan), smykka med bilde av han, alle bøker og blada. I skreiv til og med kjærlighetsbrev til han. I la for så vidt også med et bilde av me sjøl.

Kort beskrivelse av bildet: På den tida syns i det va ekstremt attraktivt med tjukke sportsgensera, da av typen addidas. Gjerne blå med ei stor gul stripe over det underutvikla brystet. Samtidig va det sykt digg med tjukt hår og en pannelugg som nådde me til haka. Stakkars, stakkars Leonardo.
For å forklare min mentale tankegang og kognitive utvikling på den tida, så blei i faktisk forundra over at han ikkje svarte.
Brevet inneholdt også kjærlighetserklæringa som "you're my tamagotchi og you're my lollipop" etter som engelskkunnskapan va temmelig begrensa til fri tolkning av diverse spice girls sanga.

Som sagt, blei min kjærlighet aldri besvart.

Etter at svaret fra Leo (som i kalle han) uteblei, kjølna også følelsan. Dermed kom det en ny æra av romanse inn i livet mitt. Nemlig en spenstig averøying ved navn Magne Hoset(h). På den tida va vel han rundt 19 år, mens i va 11. I va så forelska i han at i brukte å følge etter han på butikken. I fikk også mamma til å kjøre rundt i nabolaget hans for å finne ut kor han bodde. "kom, no fær vi å ser etter huset til Magne!" ..... I klipte ut alt av avisartikla og bilda, som i pent og pyntlig hang opp over senga mi og ømt kyssa før i la me om kvelden. I klarte så vidt tanken på å være langt borte fra Magne. Så sommerferien i Bø i Telemark blei dermed et helvete. I grein me i søvn. I ville bare hjem til Magne. Detta medførte dermed at i måtte medbringe bilda av han på leirskolen, som i hadde under puta når i sov. I brukte også å ringe til han, for å så legge på når han tok telefonen.

Uansett ka folk sa, så protesterte i hardnakka på at detta va avstandsforelskelse. Det va det ikkje nei! Det her va EKTE kjærlighet. Og det e det fortsatt.

Og i spør me sjøl koffor i e singel..?