I dag, når i va på vei hjem.. så slo tanken me "e det seriøst bare i som e tilnærma lik normal i den verden her?" Folk går rundt å glise til andre på gata.. Hvis i NOKKENSINNE har prestert å smile til nokken på gata, så må det ha vært et smil av rein avsky. Som en slags alternativ reaksjon for å ikkje å spy dem midt i tryne. I har ingen interesse av å vise nokken form for positiv annerkjennelse i forhold til andre menneska. Dem irritere me bare. Seriøst. Bare dem i ikkje kjenne da. Alle i kjenne like i.. litt.
Det bare provosere me sånn skikkelig. Folk som faktisk tar glede i og finn det beroligende å plukke blomster. Stakkars blomstern! Hadde du likt om nokken hadde kommet å røska d opp av jorda og plassert d på kjøkkenbordet, mens dem et par ganga for dagen trykte nesa si inn i tryne ditt og sniffa inn lukta? Hørtes ut som en eller anna sykt pervo pornofilm.. Ville mye heller sett en sadistisk pornofilm med jernrør og blylodd enn å springe rundt i marka i en kvit blomsterkjole mens i sang en eller anna sang om kor fantastisk det e å leve. I hate all form for sånne søte, tilgjorte, "koselige" aktiviteta som alle ska bedrive fordi dem e så jævlig romantiske. Kanke fatte at folk faktsik fortsatt tror dem ska oppleve ekte kjærlighet. Det nærmeste i kommer til ekte kjærlighet e når i ser en bøgdekjepp som står å grin uttafor esso fordi han akkurat kom forseint til årets største pølsefest.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar